Dette bør du vite om etterisolering av hus

Kjenner du på trekk fra vinduene, sliter med å holde innetemperaturen stabil eller har lavt energimerke på boligen? Da er etterisolering sannsynligvis aktuelt for deg. Ved å etterisolere reduserer du varmetapet og boligens energibehov, noe som vil gi lavere strømutgifter.

Bygninger som er mer enn 30 år gamle har som regel bare 10-15 cm isolasjon i ytterveggen. Er boligen din fra før 1970, har den sannsynligvis ikke tradisjonell isolasjon i vegg eller tak i det hele tatt. Etterisolering trenger ikke nødvendigvis å bli et stort prosjekt. Bare ved å skifte skifte vinduer oppnår man stor effekt.

Det å etterisolere loftet er kanskje et av de enkleste og mest effektive tiltakene du kan gjøre for å redusere energitapet, ettersom varme stiger.

Her har det imidlertid blitt syndet av mange boligeiere opp gjennom årene, ved at luftingen fra loftet ikke er opprettholdt. Det er viktig å få hjelp fra fagfolk til å gjøre dette riktig, dersom man ikke har den tekniske kompetansen selv.

Etterisolering av kaldt loft gjøres ved å rulle ut nye isolasjonsmatter over bjelkelaget og det eksisterende isolasjonssjiktet. Det er viktig at det ikke legges på for mye, da det må være luftsirkulasjon for å redusere faren for fuktskader.

Det neste vi tenker på med etterisolering, er ytterveggene. God isolasjon tilsier at lufta står stille inne i veggen. Ser vi på gamle hus fra 50-tallet, ble det den gang ofte brukt leire, sagspon og aviser, eller ingen isolasjon i det hele tatt. Her er det ofte god grunn til å etterisolere. Mange med eldre boliger er kanskje ikke engang klar over at de ikke har isolasjon i veggene.

Hvis du skal skifte utvendig kledning på huset, er det en god anledning til å etterisolere samtidig. Byggteknisk er det en god løsning å etterisolere utenfra. Alternativt finnes det også løsninger med såkalt blåseisolasjon. Det vil si at det bores hull fra innsiden eller utsiden av ytterveggen, for så å fylle hulrommet med isolasjon. Det er viktig at veggene har en ventilert kledning med vindsperre. Dersom du etterisolerer uten å ha vindsperre, får du ikke like god effekt. Dampsperre er også viktig for å unngå fukt i konstruksjonen. Hvis det ikke allerede er montert skal det gjøres fra innsiden.

Pris for etterisolering av utvendig vegg varierer vanligvis fra 2000 til 4000 kroner per kvadratmeter. Kostnaden avhenger også av ulike faktorer, som for eksempel valg av kledning og hvor i landet du bor. Med Steddy sine fageksperter kan du ha en uforpliktende prat. De vil gi deg råd og tips om etterisolering og hvordan kostnadsbildet for din bolig er. Videre kan de hjelpe deg med å komme i kontakt med en av Steddy sine håndverkspartnere for en større befaring.

Et godt råd er at du aldri setter i gang et prosjekt du egentlig ikke har råd til å gjennomføre.En liten buffer som kan håndtere uhyggelige overraskelser er alltid smart å ha. Hvis man er uheldig, kan det finnes fuktskader eller skadedyr inni veggen som er umulig for noen å se på forhånd. Dette kan gjøre at prosjektet blir mer kostbart enn først antatt, og da er det godt å vite at man har penger til å utbedre dette.

Har du derimot finansieringen i orden, er det ikke noe å vente på. Det bør gjøres så fort som mulig hvis du har en gammel bolig, for å unngå å fyre for kråka. Selv om det kan være kostbart å etterisolere store deler av boligen, er det i de fleste tilfeller billigere enn å flytte til noe nytt. I mange tilfeller vil boligen stige i verdi etter en slik oppgradering, og kombinert med lavere forbruk i tiden boligen brukes er vårt råd å gjøre det så raskt som mulig.