Dette bør du vite om etterisolering av hus

Dette bør du vite om etterisolering av hus

Etterisolering
Energitiltak
Kjenner du på trekk fra vinduene, sliter med å holde innetemperaturen stabil eller har lavt energimerke på boligen? Da er etterisolering sannsynligvis aktuelt for deg.
Ved å etterisolere reduserer du varmetapet og boligens energibehov, noe som vil gi lavere strømutgifter. Jo eldre hus du har, desto mer har du å vinne på etterisolering av boligen. Bygninger som er mer enn 30 år gamle har som regel bare 10-15 cm isolasjon i ytterveggen.
Er boligen din fra før 1970, har den sannsynligvis ikke tradisjonell isolasjon i vegg eller tak i det hele tatt. Men etterisolering trenger ikke bare være for eldre hus eller bli et stort prosjekt. Bare ved å skifte vinduer kan man få stor effekt.

Etterisolere loft

Det å etterisolere loftet er kanskje et av de enkleste og mest effektive tiltakene du kan gjøre for å redusere energitapet, ettersom varme som kjent stiger.
Her har det imidlertid blitt syndet av mange boligeiere opp gjennom årene, ved at luftingen fra loftet ikke er opprettholdt. Det er viktig å få hjelp fra fagfolk til å gjøre dette riktig, dersom man ikke har den tekniske kompetansen selv.
Etterisolering av kaldt loft gjøres ved å rulle ut nye isolasjonsmatter over bjelkelaget og det eksisterende isolasjonssjiktet. Det er viktig at det ikke legges på for mye, da det må være luftsirkulasjon for å redusere faren for fuktskader.

Tips!

Sjekk hva det er isolert med på loftet fra før. Er den gamle isolasjonen komprimert eller har tegn til fuktskader, må den byttes ut. Mange loft har dårlige loftsluker, som også kan være gjenstand for utskifting hvis den ikke holder den kalde luften fra loftet godt nok ute.

Etterisolering av yttervegg

Det neste vi tenker på med etterisolering, er ytterveggene. God isolasjon tilsier at lufta står stille inne i veggen. Ser vi på gamle hus fra 50-tallet, ble det den gang ofte brukt leire, sagspon og aviser, eller ingen isolasjon i det hele tatt. Her er det ofte god grunn til å etterisolere. Mange med eldre boliger er kanskje ikke engang klar over at de ikke har isolasjon i veggene.
Hvis du skal skifte utvendig kledning på huset, er det en god anledning til å etterisolere samtidig. Byggteknisk er det en god løsning å etterisolere utenfra. Alternativt finnes det også løsninger med såkalt blåseisolasjon. Det vil si at det bores hull fra innsiden eller utsiden av ytterveggen, for så å fylle hulrommet med isolasjon. Det er viktig at veggene har en ventilert kledning med vindtetting. Dersom du etterisolerer uten å ha vindsperre, får du ikke like god effekt. Dampsperre er også viktig for å unngå fukt i konstruksjonen. Hvis det ikke allerede er montert skal det gjøres fra innsiden.

Nullutslippsboliger innen 2050

Et nytt EU-direktiv, EPBD, som vedtas i januar/februar 2023, slår fast at alle europeiske boliger skal være nullutslippsboliger innen 2050. Disse reglene vil også gjelde for Norge, og allerede innen 2030 må trolig alle boliger minst ha energiklasse F. I dag er det rundt 200.000 eneboliger og tomannsboliger som har dårligere energimerking enn dette, og blir nødt til gjøre nødvendige energioppgraderinger.

Etterisolere innvendig

I norske boliger pusses det ofte opp innvendig. Oftest blir det til nytt kjøkken, stue, soverom og hjemmekontor. Når du allerede er i gang, er et godt råd å rive helt inn til det gamle treverket, for så å etterisolere fem centimeter innvendig og montere dampsperre.
Dette vil gi svært god reduksjon av varmetap. Rommet mister litt innvendig areal, men det er forsvinnende lite. Da kan du heller tenke på at du nå får noen hundre kroner mindre i strømregning i måneden.
Etterisolere innvendig
God effekt med nye vinduer

God effekt med nye vinduer

Det å bytte vinduer er den første energieffektiviseringen man kan gjøre med et hus. Vinduer som er montert på 80-tallet har en U-verdi helt opp mot 2,8. Til sammenligning har nye vinduer en U-verdi fra 1,2 og nedover. U-verdi er en skala  som viser varmetap. Jo lavere tall, desto mindre varme går tapt. Steddy mener du alltid bør installere 3-lags glass i de nye vinduene, da dette gir merkbart bedre effekt og lavere varmetap.
Det er ikke bare selve vinduene som gir varmetap. Med nye vinduer vil effekten av etterisolering også merkes med mindre varmelekkasje rundt vinduene. I eldre hus er vinduene ofte bare rammet inn av tynne lekter med svartpapp på veggen.

Ofte stilte spørsmål om etterisolering

Hvor mye koster det å etterisolere et hus?

Prisen varierer mellom 2000 og 4000 kroner per kvadratmeter. Inkludert i prisen er både arbeid og materialer for etterisoleringen.

Hvor mye bør jeg etterisolere?

Et moderne hus har mellom 200-250 millimeter isolasjon i veggene. I eldre hus anbefales det å etterisolere bolig slik at den tilfredsstiller dagens energikrav. Har du 10 centimeter yttervegg vil vi da anbefale å etterisolere minimum 5 centimeter utvendig og 5 centimeter innvendig, for en total tykkelse på yttervegg på 20 centimeter. Sjekk også kvaliteten på eksisterende isolasjon. Er denne i dårlig forfatning bør den også skiftes ut.

Når bør jeg etterisolere?

Gamle hus har dårlig isolasjon. Jo tidligere du da får etterisolert, desto mer penger sparer du som følge av reduserte energikostnader over tid.

Når bør vinduene byttes?

Blafrer stearinlyset ved vinduskarmen er det på høy tid å bytte ut. Har du vinduer fra 80-tallet eller tidligere, er det mye strøm å spare på å bytte til moderne vinduer med høyere isolasjonsverdi. Gamle vinduer gir også mye trekk rundt karmene.

Er etterisolering søknadspliktig?

Så lenge etterisoleringen ikke endrer bygingenes uttrykk er det ikke søknadspliktig. Endrer du derimot retning eller type ytterkledning, eller velger nye størrelser på vinduene, bør du kontakte kommunen for å sjekke om tiltaket er søknadspliktig.

Er det lønnsomt å etterisolere?

Jo eldre bolig, desto dårligere eller manglende isolasjon, og du har mer å tjene på etterisolering. Du slipper ut mindre varme, og det vil derfor være mer å spare på etterisolering av boligen. Isolasjon kombinert med ny vindtetting og vinduer/dører er det aller beste tiltaket du kan gjøre med en bolig for å spare penger på strøm og redusere varmetap.

Hva er en dampsperre?

Når det isoleres brukes dampsperre. Denne beskytter varmeisolasjonen og konstruksjonen mot fuktighet og luftlekkasjer fra innsiden. Dampsperre monteres etter at isolasjonen er på plass, og plasseres innvendig på den varme siden av yttervegg.
Kontakt oss
Org. nr. : 929137116